Apartheid i Israel? – Like sannsynlig som enhjørninger på himmelen
Mange roper «apartheidstat» når de snakker om Israel, men en nærmere titt viser et langt mer sammensatt og ofte motsatt bilde. Den tysk-indiske forfatteren Paushali Lass, som har besøkt landet flere ganger, skriver i Jerusalem Post (6. juli) at virkeligheten i Israel har utfordret og ødelagt mange av de mytene hun hadde med seg hjemmefra.
Et første møte med landet
Lass beskriver hvordan hun før første reise til Israel hadde blitt preget av vestlige medier og akademiske kretser som hevdet at Israel er en hvit europeisk stat bygget på undertrykkelse. Hun var forberedt på å møte rasisme og ekskludering. I stedet møtte hun jøder fra Etiopia, Jemen, Iran og India – mennesker med samme hudfarge som henne selv, som fikk henne til å føle seg hjemme og ønsket velkommen.
Virkelighetens apartheid – mot jøder
Artikkelen argumenterer for at det som ligner mest på apartheid i regionen, ikke er jøders behandling av arabere, men heller hvordan jøder – spesielt religiøse – blir behandlet på steder som Tempelplassen. Waqf-myndigheten, under jordansk kontroll, forbyr jøder å be der. På Hebron, hvor patriarkene Abraham, Isak og Jakob er gravlagt, får jøder kun besøke tre prosent av området. 97 prosent er stengt for dem.
Sameksistens i praksis
Lass forteller om arabiske leger og sykepleiere som jobber med jødiske pasienter, og om arabiske og jødiske familier som nyter strender og fritidsaktiviteter side om side. Selv etter massakren 7. oktober, hvor Hamas drepte over 1200 israelere, fortsetter palestinere å jobbe i Israel. Mange sier de foretrekker det slik, fordi lønningene er høyere og arbeidsmiljøet bedre enn under palestinske myndigheter.
Medias feilaktige narrativ
Lass utfordrer den utbredte forestillingen om at Israel er et rasistisk og undertrykkende regime. Hun har selv sett arabiske og jødiske barn leke i samme område og hun har observert en daglig sameksistens som ofte blir ignorert i mediedekningen. Når jøder stenges ute fra sine helligste steder og samtidig anklages for apartheid, er det et uttrykk for dyp urett, skriver hun.
Et land av felles fremtid
«Israel er ikke en apartheidstat,» avslutter Lass. «Det er et mirakel som inkluderer overlevelse, sameksistens og moralsk kamp i en region som ofte er dominert av hat.» Anklagene mot Israel overser de mange nyansene og realitetene på bakken, hvor mennesker – både jøder og arabere – hver dag forsøker å bygge en bro over gamle fiendebilder og leve sammen i fred.
Kilder:
Jerusalem Post (6. juli)
