Avslører Gaza bak all propagandaen

En vanlig israelsk kvinne viser virkeligheten få ønsker å se i Gaza – bak all progagandaen som fremstiller det som et fengsel hvor alle sulter.
Hva skjer når en israelsk mor forsøker å lære seg arabisk via sosiale medier – og oppdager at Gaza slett ikke er det «åpne fengselet» alle snakker om? Jackie Peleg fra Tel Aviv har gjennom flere år dokumentert videoopptak fra vanlige Gazanere og lagt ut klipp som utfordrer det dominerende medienarrativet. Det hun har sett, har overrasket selv henne.
Lærte arabisk – fant luksus i Gaza
Jackie, opprinnelig fra Liverpool, begynte å studere arabisk og lette etter dagligspråk på nettet. Hun kom raskt over videoer fra unge personer fra Gaza som viste en virkelighet hun ikke kjente: moderne kafeer, designerleiligheter, luksusvillaer, velutstyrte elektronikkbutikker og restauranter som serverte pizza og shawarma.
– Jeg ble fascinert. Ikke fordi jeg ønsket å avsløre noen, men fordi jeg lærte masse språk og så et liv jeg ikke ante eksisterte, sier Jackie i et intervju med Amir Tsarfati.
Hun ble kjent under brukernavnet «Imushin» og har siden dokumentert og delt videoer med tidsstempler, steder og kontekst.









– Gaza er ikke det folk tror
Gjennom videoene så hun at Gaza har en tydelig middelklasse, og at mange hadde tilgang til ferske råvarer, kjøtt, meieriprodukter og luksusgoder – i langt større utvalg enn mange israelske supermarkeder, hvor kosher-regler og matmonopoler begrenser tilbudet.
– Jeg så hvordan folk i Gaza har strøm via egne generatorer, vann fra private brønner og mobilbetaling for å lade telefonene sine. Mange har solcellepaneler og internett. På mange måter er det en parallell økonomi, uavhengig av Hamas-styret, forklarer hun.
Satt ut av 7. oktober – og det som fulgte
Da Hamas angrep Israel 7. oktober, ble Jackie sjokkert. Hun trodde Gaza fokuserte på turisme og utvikling – og hadde sett investeringer i promenader, luksusbutikker og til og med bilforretninger som solgte luksusbiler.
Men i dagene etter angrepet så hun noe annet: folk i Gaza som feiret i gatene, samtidig som de hamstret varer som om de forventet nok en kort krigsrunde.
– De fleste forventet noen uker med bombing, ikke mer. Så begynte man straks å rope om sult og humanitær katastrofe – men butikkene var fortsatt fulle. Det gikk ikke helt opp, sier hun.
– Folk viser luksuslivet midt under krigen
Jackie begynte å lagre og dokumentere videoer raskt, siden mange klipp ble slettet kort tid etter opplasting. Hun viser eksempler på mat i overflod, restauranter som åpner midt under krigen, og folk som lager «famine food» – retter av kjøtt og grønnsaker som ikke akkurat minner om nød.
– De lager matvideoer med fylt squash, eggplanter, melkeshakes og vafler, og kaller det hungersnød. Samtidig påstår man at det ikke finnes mel, egg eller sukker, sier hun og rister på hodet.
To budskap – ett for Vesten og ett for internt bruk
Jackie peker på at det ofte finnes to narrativer: ett for verdenssamfunnet, der Gaza fremstilles som totalt ødelagt, og ett for den arabiske offentligheten, hvor man viser frem rikdom, seire og reklamer for nye virksomheter. Dette gjelder også nyhetskanaler som Al Jazeera, hvor den engelske versjonen fremstår moderate, mens den arabiske versjonen oppildner til vold og overdrivelse.
– Mange i Gaza er ikke engang klar over selvmotsigelsene. De viser frem shawarma og luksusleiligheter, og i neste øyeblikk sier de det er folkemord i Gaza, forteller Jackie.
– Verden ignorerer ekte sult
Jackie og Amir avslutter samtalen med å peke på hvordan verdens oppmerksomhet har blitt fullstendig rettet mot Gaza, mens reelle katastrofer – som sult i Sudan, Jemen eller forfulgte minoriteter i Syria og Irak – blir oversett.
– I Gaza har befolkningen vokst med over to prosent siden krigen startet. Det er ikke definisjonen på folkemord, sier Amir.
– Det finnes steder i verden hvor folk ikke har melk eller strøm – der vil du aldri se videoer med vafler og is.
Hva nå?
Jackie sier hun ikke vet om hun orker å fortsette, men at hun vil vurdere det dersom hun fortsatt kan følge folk i Gaza etter krigen. Hun håper at flere vil se virkeligheten, ikke bare overskriftene.
– Jeg prøver bare å vise det som faktisk skjer. Jeg legger ikke til egne meninger – bare tid, sted og video. Det holder, sier hun.
Kilde:
The Anchor Podcast, 6. juli 2025 – intervju med Jackie Peleg og Amir Tsarfati
