Brasil anerkjenner drapet på jødisk journalist
Vladimir Herzog ble torturert til døde – regjeringen ber om unnskyldning og gir erstatning til familien.
Brasils regjering tok denne uken et historisk skritt ved å offisielt erkjenne sitt ansvar for drapet på den jødiske journalisten Vladimir “Vlado” Herzog under militærdiktaturet som styrte landet fra 1964 til 1985.
Herzog døde i varetekt 25. oktober 1975 etter å ha meldt seg frivillig til politiet for å forklare seg om påstander om kommunistisk propaganda. Regimet hevdet da at han tok sitt eget liv, og offentliggjorde et iscenesatt bilde av ham hengt med belte i cellen. Men bevisene – og senere avsløringer – viste at han ble brutalt torturert til døde med slag, kvelning, ammoniakk og elektriske sjokk.
Symbolsk og konkret oppreisning
Nå, nesten 50 år senere, har staten offisielt bedt om unnskyldning og gått med på å betale 3 millioner brasilianske real (ca. 544 800 USD) i erstatning til Herzogs enke, Clarice Herzog, som også vil motta etterbetalt pensjon i henhold til en tidligere rettskjennelse.
– Denne unnskyldningen er ikke bare symbolsk. Det er en handling fra staten som gir oss tro på at dagens brasilianske stat ikke tenker som staten den gangen, uttalte sønnen Ivo Herzog fra Vladimir Herzog-instituttet i São Paulo, ifølge Associated Press.
Nasjonalt symbol på kamp for rettferdighet
Vladimir Herzog ble født i 1937 i Osijek, daværende Jugoslavia (dagens Kroatia), i en jødisk familie. Familien flyktet først til Italia under andre verdenskrig, før de slo seg ned i Brasil. Han studerte humanistiske fag, jobbet tre år i BBC London, og returnerte senere til Brasil der han ble nyhetsredaktør for det halvoffentlige TV-nettverket TV Cultura i São Paulo.
Etter hans død ble han et symbol på kampen for sannhet og rettferdighet. Hans skjebne, sammen med historien til Marcelo Rubens Paiva – også et diktaturoffer, portrettert i 2024-filmen “Ainda Estou Aqui” – har blitt sentrale i landets kollektive oppgjør med militærdiktaturets overgrep.
Ifølge offisielle tall er det registrert 434 drepte eller savnede under de 21 årene diktaturet varte. Mange av disse sakene er fortsatt uoppklarte.
“En kamp for mange familier”
– Dette har vært en kamp, ikke bare for Herzogs familie, men for alle familiene til de drepte og forsvunne, sa Ivo Herzog under markeringen.
Også Brasils riksadvokat Jorge Messias kalte regjeringens anerkjennelse for “uten sidestykke,” og hyllet beslutningen om å hedre Herzogs minne.
Herzogs død har ikke bare vært en sak for historikere og menneskerettighetsforkjempere. Den berører også det jødiske miljøet i Brasil og internasjonalt – og er en påminnelse om hvor viktig det er å verne om sannheten, pressefriheten og rettsstaten.
Kilder: JNS.org, Associated Press.
