Debatt: Ville Norges regjering arrestert Netanyahu?

Dette er et KI-generert bilde av det som debatten tar opp og har ingen rot i virkeligheten. Illustrasjonsfoto: Ideogram.ai

Med Den internasjonale straffedomstolens (ICJ) beslutning om å utstede en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, reiser et ganske aktuelt spørsmål seg: Hva ville skjedd om Netanyahu satte sine føtter på norsk jord? Ville den norske regjeringen våget å følge opp en slik arrestordre, eller ville det hele endt som politisk skuespill, der Norge viste lojalitet til internasjonale systemer uten å måtte ta det ultimate oppgjøret?

ICJs dramatiske grep

Den internasjonale straffedomstolen i Haag sjokkerte verden da de kunngjorde arrestordre på Netanyahu og Israels forsvarsminister, med anklager om krigsforbrytelser knyttet til krigen mot Hamas. Domstolen har krevd at medlemslandene etterlever arrestordren. Norge er bundet av Roma-vedtektene og har formelt plikt til å etterkomme slike ordre.

Samtidig er ICJs avgjørelse omstridt. Israel anerkjenner ikke domstolen og anklagen blir av Israel og flere andre demokratier sett på som en politisk handling fremfor en nøytral rettsanvendelse.

Natasha Hausdorff: – Ingen jurisdiksjon

Den britiske menneskerettighetsjuristen Natasha Hausdorff har advart sterkt mot konsekvensene av ICJs arrestordre. Hun mener den er en direkte undergraving av demokratisk rettspraksis og en farlig anerkjennelse av Hamas’ narrativ.

– Det burde ikke ha vært noen trussel fra straffedomstolen, fordi den ikke har jurisdiksjon til å etterforske hendelsene som finner sted på Israels eller Gazas territorium… Derfor er det lett å se at motivene til straffedomstolen og aktor … er klart politiske, har Hausdorff sagt i en kommentar til arrestordren.

Hun advarer om at dersom europeiske stater etterkommer denne ordren, vil det ikke være rettferdighet, men en farlig presedens hvor folkeretten blir brukt som politisk våpen.
– Rettighetskrigføring (Lawfare)… misbruk av loven for politiske formål» … mange av anklagene mot Israel i internasjonale organer er basert på usannheter og manipulering av folkeretten, sier Hausdorff. hun beskriver det som en bevisst utnyttelse av rettssystemet for politiske formål.

Støre og Barth Eide: Menneskerettigheter eller personlig gevinst?

Med Norges tilslutning til ICJ står den norske regjeringen juridisk forpliktet til å etterkomme en eventuell arrestordre. Likevel er spørsmålet om politisk vilje langt mer komplisert.

Statsminister Jonas Gahr Støre har i mange år hatt tette bånd til internasjonale maktapparater, og har uttrykt tydelige ambisjoner om å posisjonere Norge nærmere EUs beslutningssirkler. Utenriksminister Espen Barth Eide har tilsvarende bakgrunn fra FN og internasjonal diplomati.

En hypotetisk arrestasjon av Netanyahu kunne blitt framstilt som et triumferende bevis på Norges kompromissløse lojalitet til internasjonal lov og menneskerettigheter. For en regjering med europeiske karriereambisjoner ville en slik handling markert Norge som “den modige lille rettsstaten” som tør å stå for prinsippene – og potensielt åpnet dører for toppstillinger i Brussel eller Genève.

Men det ville også innebære en monumental utenrikspolitisk kostnad. Norges forhold til Israel, som allerede er skjørt, ville sannsynligvis blitt ødelagt for all fremtid. En arrestasjon ville utløst en diplomatisk krise, med reaksjoner ikke bare fra Israel, men trolig også fra USA, som lenge har beskyttet Israel mot politiske sanksjoner.

Ville det endt med politisk teater?

I praksis hadde det kanskje skjedd at en eventuell Netanyahu-reise til Norge hadde blitt møtt med “tekniske problemer”, diplomatiske utsettelser eller avlysning av reisen.

En slik arrestasjon kunne blitt en teatralsk symbolhandling – hvor regjeringen markerer sitt prinsipp, men tilrettelegger for at Netanyahu unngår arrest, for å redde ansikt for begge parter.

I en slik fremtidsvisjon ville Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide kanskje holdt sterke taler i FN om rettssikkerhet, samtidig som Norges forhold til viktige vestlige allierte forble intakt.

Med Norges historikk på området ville en eventuell arrestasjon av Netanyahu mest sannsynlig ikke blitt et spørsmål om rettferdighet, men et spørsmål om politisk kapital – og om man kan bruke “internasjonal rett” som billett til bedre posisjoner i det globale maktsystemet.

Hva tenker du?