Den arabiske verden er ekstremt navlebeskuende

Den arabiske verden har enormt mange vakre symboler, men undersøkelser viser at den besitter en utrolig egeninteresse og viser lite ønske om å bli inspirert eller påvirket av verden utenfor sine egne grenser. Illustrasjonsbilde: Pixabay

Den amerikanske kommentatoren Dennis Pragers besøk til The Oxford Union er verdt å bringe opp igjen, der han talte Israels sak.I tillegg til å påpeke at Hamas var den blodtørstige, og ikke Israel – i sin tale påpekte han flere kulturelle forskjeller mellom Israel og den arabiske verden, blant annet knyttet til leseferdighet og oversettelser. Dette er en interessant sak, og verdt å merke seg.

Hele den arabiske verden oversetter mindre enn Hellas

Prager viste til et kjent eksempel fra FNs arabiske utviklingsrapport fra 2002–2003, skrevet av arabiske intellektuelle. Rapporten konkluderte med at hele den arabiske verden oversetter årlig rundt 330 bøker – omtrent en femtedel av antallet som oversettes i Hellas. Senere anslag fra UNESCO viser at forskjellen består, selv om tallene er noe høyere enn tidligere. Hellas oversetter årlig mellom 1500 og 2000 bøker, mens den arabiske verden samlet anslås å oversette 10 000–20 000 bøker over en tiårsperiode. Selv på per capita-nivå ligger antallet oversettelser i arabiske land betydelig lavere.

Israel som kontrast

Ifølge Nasjonalbiblioteket i Israel oversettes det årlig rundt 1000 bøker til hebraisk, både fra engelsk, fransk, tysk og andre språk. Tallene varierer fra år til år. I 2020 var antallet 843 oversatte bøker, de to påfølgende årene mer enn 1.100 per år, som utgjorde 13 prosent av alle utgitte bøker i landet. Dette illustrerer et høyt oversettelsesnivå sammenlignet med de arabiske nabolandene, og setter en viktig presedens i landets åpenhet for utenlandsk inspirasjon og interesse for det som skjer utenfor egne grenser.

Mangfold av dialekter

Arabisk er et av verdens mest utbredte språk, men leseferdigheten er langt fra jevn. Den todelte språksituasjonen, kjent som diglossi, gjør at barn vokser opp med en dialekt som morsmål, mens moderne standardarabisk (MSA) først læres på skolen. MSA brukes i utdanning, medier og offisiell kommunikasjon, men ingen vokser opp med dette som morsmål. Dette gir en stor avstand mellom muntlig og skriftlig språk, noe som blir en barriere for leseferdighet og læring.

Ulik leseferdighet mellom land

Tall fra UNESCO og andre kilder viser store forskjeller i leseferdighet. I Egypt ligger nivået på rundt 74,5 prosent blant voksne, med tydelige kjønnsforskjeller: menn på 79,99 prosent og kvinner på 68,95 prosent. Det er også store regionale variasjoner. I Minya er analfabetismen på over 35 prosent, mens i Red Sea-provinsen, som innlemmer byer som Hurghada, Safaga og Marsa Alam langs Rødehavskysten, er nivået under 10 prosent. Dette forklares med bedre økonomiske vilkår, høy turisme og større investering i utdanning enn i fattigere deler av landet.

Pedagogiske utfordringer

Forskning peker på at fonologiske og leksikale forskjeller mellom MSA og dagligtale hemmer barns leseutvikling. Barn oppnår bedre resultater når undervisningen tar utgangspunkt i dialektene de allerede bruker i dagligtale. Mangelen på vokaltegn i arabisk skrift forsterker problemene, særlig for elever uten tidlig eksponering for MSA i hjemmet.

Oversettelsens dilemma

Oversettere står overfor et valg mellom MSA, som gir formell tyngde, og dialekter, som gjør tekster mer tilgjengelige. Dette valget får konsekvenser for hvem som faktisk kan lese og forstå innholdet, og illustrerer hvordan språkbruk er tett knyttet til sosial inkludering.

Tiltak og eksempler

Tiltak som tidlig eksponering for MSA gjennom barne-TV og sanger, samt læringsopplegg som kombinerer dialekter og MSA, trekkes frem som viktige. Lokale prosjekter i Egypt, som Mansoura Universitys “Illiteracy Eradication Project”, har vist tydelige resultater ved å løfte beståttnivået fra 69 til 95 prosent. Dette viser at målrettede initiativer kan ha stor effekt.

Sosiale konsekvenser

God beherskelse av MSA gir bedre tilgang til utdanning og arbeidsmuligheter. De som ikke oppnår dette, risikerer å falle utenfor både skole og arbeidsliv. Gapet mellom land som Saudi-Arabia, med nesten universell leseferdighet, og land som Egypt og Marokko, viser hvordan sosiale og språklige forhold henger tett sammen.

Kilder:

• AltaLang, 2. august 2023
• UN Arab Human Development Report, 2002–2003
• UNESCO, 14. november 2022
• Jerusalem Post, 5. mai 2019
• Frontiers in Education, 18. mars 2025
• Dallas International University, 2020
• ResearchGate, 10. november 2021
• CSREgypt, 3. september 2024
• Wikipedia Egypt, 2023
• Wikipedia Marokko, 2024
• Wikipedia Saudi-Arabia, 2020
• Nasjonalbiblioteket i Israel, 2020