Det høres uvirkelig ut – Mossads umulige krig dypt inne i Iran

Ett av bildene som IAF (Det israelske luftforsvaret) la ut under “Operration Rising Lion”. Foto: IAF

Det kan høres ut som en Hollywood-thriller – men det skjedde i virkeligheten. År med hemmelig trening, skjulte våpenlagre og et lynangrep som lammet Iran fra innsiden.

Natten til 13. juni

Klokken var tre om natten utenfor Teheran. I mørket lå en ung iraner lavt, med hendene rundt en kompakt missilstyringsenhet. Kodenavnet hans: «ST». Målet var et iransk luftvern­system som voktet himmelen over hovedstaden.

Samtidig sto syttitre operatører – kurdere, azeri-militser, balutsj-stammer – utplassert over hele landet. De var ikke soldater i uniform, men Mossads usynlige hær, håndplukket og trent for denne ene natten.

Signalet kom via kryptert kanal: «Raven-1, du har klarsignal.» I løpet av sekunder var droner og kortdistansemissiler i luften, rettet mot radarer, missilsystemer og kommandoposter. Flammekuler lyste opp nattehimmelen over Teheran, Isfahan og Shiraz. Irans luftvernsnettverk begynte å bryte sammen.

År med forberedelser

Ifølge en ProPublica-undersøkelse hadde israelske flygere siden 2016 gjennomført hemmelige rekognoseringstokt i iransk luftrom. De kartla radardekning, missilsiloer og luftvern­batterier – informasjon som ble kjernen i «Rising Lion»-angrepet.

Vendepunktet kom våren 2024, da Iran for første gang avfyrte missiler mot Israel. I Jerusalem ble dette sett som et klart signal: nå var alle begrensninger borte. Mossad aktiverte en spesialstyrke på rundt 70 personer – ingen av dem israelske – for å slå til fra innsiden. Angrepene ødela flere missilposisjoner og drepte 20 høytstående offiserer i en nøye planlagt felle, og beviste at «lokale krefter kunne gjøre det umulige».

Historien om «ST»

«ST» vokste opp som en vanlig student nær Teheran – helt til Basij-militsen stormet universitetsområdet. Han ble arrestert, banket og torturert med elektriske støt. Arret på ryggen grodde aldri.

Gjennom en slektning i utlandet nådde historien hans frem til en Mossad-feltoperatør, som kontaktet ham via kryptert melding. Tilbudet: slå tilbake mot regimet som hadde ødelagt livet hans. Garantien: beskyttelse for familien – og medisinsk behandling i utlandet for en alvorlig syk slektning. Mossad har brukt slike tilbud i årevis for å rekruttere dissidenter, nå rettet mot iranske motstandere av regimet.

Rekruttering med kirurgisk presisjon

Mossad rekrutterte gjennom flere kanaler:

  • Krypterte meldinger på sosiale medier, ofte med tilbud om hjelp ved alvorlig sykdom
  • Stipender til vestlige universiteter, også for familiemedlemmer
  • Diskrete pengeoverføringer via betrodde mellommenn
  • Møter i land med lave visumkrav, som Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan, Thailand og India

Kandidatene gjennomgikk omfattende psykologiske vurderinger og polygraftester – før rekruttering, etter trening og mellom oppdrag.

Treningen

Opplæringen var grundig og målrettet. Operatørene lærte å bevege seg usett i sine egne byer, lagre og transportere våpen, gjennomføre presisjonsangrep – og forsvinne uten spor. Noen trente i Israel på fullskala kopier av iranske mål, andre fikk opplæring av israelske våpeneksperter i utlandet. Hver operatør visste nøyaktig hvilken rolle han eller hun skulle ha i «Rising Lion», måneder i forveien.

Våpnene

Over flere år bygde Mossad opp et nettverk av smuglere og korrupte grensevakter i Irans naboland. Våpen ble sendt inn forkledd som lovlige metallvarer og lagret i safehus over hele landet. Da operasjonen startet, lå alt klart.

Siste fase

I ukene før 13. juni økte Mossad og IDF sin overvåking av iranske ledere og atomforskere. Mossad-sjef David Barnea utvidet Tzomet-enheten, som er spesialisert på rekruttering og trening av ikke-israelske operatører. To kommandogrupper ble satt sammen, hver med 14 lag på fire til seks personer. Kodenavnene deres var hentet fra musikalske noter – et nikk til den koordinerte «symfonien» som skulle komme.

Natten til 13. juni gikk lagene inn. Ordren var enkel: «Etterlat ingenting.» Restene som iransk sikkerhet fant senere, ble av en israelsk kilde beskrevet som «som å finne et godtepapir».

Ved daggry var alle de utvalgte luftvern­batteriene – mange i områder Iran aldri hadde ventet angrep – fullstendig ødelagt. Et spesielt kommandoteam slo ut en ballistisk missillanseer med slik presisjon at Iran utsatte et planlagt motangrep. Dette ga det israelske luftvåpenet fri bane til å fortsette angrepene.

Dødelig avledning

Mens kommandoteamene slo ut Irans forsvar, lanserte Mossads cyberenhet en raffinert avledningsmanøver: falske nødanrop innkalte høytstående offiserer til en ikke-eksisterende bunker. Koordinatene ble sendt til det israelske luftvåpenet. Presisjonsbomber traff målet og drepte 20 toppoffiserer, blant dem tre generaler. Sjokket i Irans militære ledelse var umiddelbart.

Slutten for forskerne

Samtidig hadde Mossad kartlagt hverdagen til 11 ledende atomforskere – hvor de bodde, når de sov, og til og med sengenes plassering. Tidlig om morgenen 13. juni slo presisjonsmissiler ned i hjemmene deres. Ved soloppgang var alle døde. Målet var klart: lamme Irans vitenskapelige kjerne på én natt.

Fordow – fjellets festning

Det mest krevende målet var Fordow, Irans underjordiske anrikningsanlegg, plassert nesten 300 meter inne i et fjell. Israel alene hadde ikke ildkraft nok. Alternativet var en amerikansk GBU-57 «bunker-buster». Etter presidentvalget i november 2024, og Donald Trumps seier, åpnet det for amerikansk deltakelse. Amerikanske bombefly slapp GBU-57 mot Fordow – og anlegget ble ødelagt.

Etterspillet

Da støvet hadde lagt seg, hadde Israel ødelagt halvparten av Irans ballistiske missiler, 80 % av utskytningssystemene, lammet anrikningskapasiteten og fjernet store deler av den nukleære ledelsen – uten å sende inn bakkestyrker. Det største sjokket for regimet var likevel metoden: krigen var kjempet innenfra, av egne borgere.

En ny form for krig

«Rising Lion» var mer enn en militær operasjon – det var resultatet av år med etterretning, rekruttering, trening og logistikk. En modell for fremtidige konflikter, der lokale operatører, presise angrep og cybermanipulasjon erstatter store invasjonsstyrker. Budskapet var tydelig: ingen festning er trygg, intet regime utenfor rekkevidde.

(Artikkelen er oversatt fra engelsk. Kan leses på engelsk på denne siden (Jfeed.com)

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *