Det verden misforstår om Israels humanitære hjelp

Israels store arbeid for å hjelpe Gazas sivilbefolkning blir ofte oversett i internasjonale medier. Foto: Flash 90

Israel står midt i en krevende krig mot Hamas, og samtidig sørger landet for at store mengder nødhjelp når den sivile befolkningen på Gazastripen. Dette paradokset – å kjempe mot en terrororganisasjon mens man forsyner dens geografiske base med mat, vann og medisiner – får lite plass i internasjonale medier. I stedet preges overskriftene av fortellinger om sult, blokade og humanitær kollaps, uten å gi et fullstendig bilde av hva som faktisk skjer.

Nesten to millioner tonn nødhjelp

Ifølge tall fra Israels samordningsmyndighet for aktiviteter i de palestinske områdene (COGAT) hadde Israel per 12. august 2025 sørget for at nesten to millioner tonn nødhjelp hadde blitt levert til Gazastripen. Dette omfattet omtrent 100 000 lastebillass, hvorav rundt 80 prosent bestod av matvarer. I tillegg er det levert medisiner, vann, drivstoff og hygieneartikler.

Til tross for at Israel er i krig, og at Hamas fortsatt holder israelske sivile som gisler, åpnes det daglig for at hundrevis av lastebiler med nødhjelp passerer grenseovergangene mellom Israel og Gazastripen.

Hamas kontrollerer distribusjonen

Et ofte oversett aspekt ved hjelpen er hvem som faktisk styrer fordelingen inne på Gazastripen. Israel har gjentatte ganger påpekt at det er Hamas som i praksis kontrollerer store deler av distribusjonen. Dette har ført til at mat og forsyninger i flere tilfeller ikke har kommet de sivile til gode, men i stedet blitt brukt av Hamas eller solgt på svartebørsen.

Dette gjør det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å garantere at hjelpen havner hos dem som trenger det mest, og skaper en dypere krise for Gazas sivile befolkning – ikke som følge av Israels politikk, men på grunn av Hamas’ strategi.

John Spencer: En ny standard

Den amerikanske militæranalytikeren og urban krigføringseksperten John Spencer har fulgt Israels militære operasjoner tett. Han mener at Israel har innført «en ny standard» for krigføring i bymiljø, med tiltak som aldri tidligere har vært sett i tilsvarende konflikter.

– Israel er det eneste landet i verden som har varslet sivile i krigssoner før angrep, via telefonanrop, tekstmeldinger, flygeblader og såkalt “roof-knocking”, sa Spencer i en analyse nylig.

Han advarer likevel mot å omtale dette som en «gylden standard», fordi det kan gi inntrykk av at det finnes et akseptabelt nivå av sivile tap i krig. Men han understreker at Israels tiltak for å beskytte sivile er uten sidestykke i moderne krigføring.

Medienes rolle og virkelighetens kompleksitet

Dekningen av Gaza-konflikten i mange internasjonale medier har i stor grad utelatt nyansene. Bilder av sultende barn og ødelagte bygninger vekker naturlig nok sterke følelser. Men de gir ikke et helhetlig bilde. De forteller ikke om hvordan Hamas bevisst bruker sivile som skjold, hvordan nødhjelp stjeles, og hvordan Israel forsøker å balansere krigføring med humanitært ansvar.

Det er ikke uenighet om at situasjonen for mange på Gazastripen er vanskelig. Men det er vesentlig å forstå hvem som har ansvar for denne virkeligheten, og hvem som faktisk forsøker å lette den.

Balanse mellom sikkerhet og medmenneskelighet

Israel befinner seg i et umulig krysspress. På den ene siden har staten plikt til å beskytte sine innbyggere og bekjempe en terrororganisasjon som har angrepet brutalt og bevisst gått etter sivile mål. På den andre siden forventes det at landet opprettholder forsyningslinjer og redder befolkningen i det området terrororganisasjonen opererer fra.

Israel har valgt å gjøre begge deler – bekjempe Hamas og samtidig sørge for at Gazas sivile ikke blir fullstendig overlatt til sin egen skjebne. Det er et ansvar som få andre land i lignende situasjoner har tatt på seg.

Kilder:

• Combat Antisemitism, 19. august 2025
  COGAT, 12. august 2025
• John Spencer, sitert i internasjonale medier, august 2025