Historien gjentar seg i Spanias politikk
Kronikken hevder at Spanias behandling av jøder, fra inkvisisjonen til dagens diplomati, viser et mønster av forræderi og ettergivenhet for ideologisk press. Foto: Pixabay
Sabine Sterk påpeker i sin kronikk i The Times of Israel at Spanias historiske forfølgelse av jøder fortsatt gir gjenklang i landets utenrikspolitikk i dag. Hun beskriver hvordan Spania i flere tiår har pleid en konfrontativ holdning overfor Israel, og særlig kritiserer hun Spanias anerkjennelse av Palestina i 2024 som en legitimering av terrorhandlinger.
Ifølge Sterk er kronikkens røde tråd at Spanias institusjonelle behandling av jøder – fra inkvisisjonen og utvisningen av sefardiske jøder til moderne diplomatiske initiativer – utgjør et sammenhengende mønster av forræderi og svakhet for ideologisk press. Hun fremholder at når Spania stemmer mot Israel eller støtter flåteaksjoner mot blokaden av Gaza, sender det et signal: at Spanias historiske arv ikke er lært, men fortsatt lever.
Inkvisisjonen og utvisningen
Sterk minner om at før inkvisisjonen ble etablert i 1478, levde jøder fritt i det som i dag er Spania: som lærde, handelsmenn, leger og rådgivere. Men etter at antijødiske opprør og uro spredte seg i 1391, ble tusenvis drept eller tvunget til omvendelse. De som beholdt sin tro i hemmelighet, ble systematisk forfulgt av inkvisitoriske helsevesen.
I 1492 utstedte kong Ferdinand og dronning Isabella ediktet som lot jøder som nektet å bli døpt, bli utvist fra Spania. Tallene for utvisning varierer mellom 40 000 og 100 000. Mange ble fattige på flukt, eiendom ble konfiskert, og eksilet skapte en bitter arv for sefardiske samfunn verden over.
Sterk ramser opp hvordan «conversos» (jøder som offentlig omvendte seg til kristendom) og «crypto-jøder» (som fortsatte de jødiske skikkene i hemmelighet) ble jaget i århundrer. Hun beskriver hvordan til og med flere generasjoner senere ble anklaget og straffet for «jødeslektskap».
Moderne gift mot jøder og Israel
Sterk argumenterer for at Spanias nåværende diplomatiske retorikk mot Israel er en forlengelse av denne historiske fiendtligheten. Hun beskriver hvordan Spania unnlater å fordømme Hamas entydig, stemmer for resolusjoner som kritiserer Israel, og i mai 2024 offisielt anerkjente staten Palestina – ifølge henne som en belønning for vold og terror.
Hun hevder at Spania også opererer gjennom støtte til «flåteaksjoner» som forsøker å bryte den israelske blokaden av Gaza – noe hun beskriver som aktivt samarbeid med Hamas. Ifølge Sterk opererer flåtene i strid med internasjonal lov, men får diplomatiske og logistiske støtte fra spanske myndigheter.
Et mønster av hykleri
Kronikken tegner et bilde av Spanias politikk som inkonsekvent og farlig: historisk forfølgelse mot jøder, kombinert med en nåtidig politikk som, ifølge Sterk, stiller seg på siden av nasjonalistisk palestinsk bevegelse og mot Israel. Hun mener Spanias rolle som EU-medlem og FN-aktør burde inneholde noe mer selvrefleksjon, men at landet i stedet velger å predikere moral mens det ignorerer sin egen historie.
Sterk konkluderer med at den jødiske nasjonen – som overlevde inkvisisjon, forfølgelse og diaspora – i dag må forholde seg til nasjoner som Spania, som stiller seg på motstandernes side. Hun advarer EU mot å la Spanias politikk stå uimotsagt og oppfordrer til tydelig fordømmelse av handlinger som, i hennes øyne, undergraver Israels rett til å forsvare seg.
Kilder:
- The Times of Israel, 26. september 2025
