Historien kan ikke omskrives: Hvem har egentlig rett til landet?

Det romerske Syria Palaestina var gitt navnet for å fjerne all jødisk tilhørighet til området. Foto: Wikipedia

I den pågående debatten om Israel og de palestinske områdene hevdes det ofte at palestinerne har en historisk rett til å “vende hjem”. Men hva er egentlig dette “hjemmet”? Og hvem er det som faktisk har historisk tilknytning til landet?

Jødisk tilknytning: Historisk og arkeologisk uomtvistelig

Gjennom mer enn 3 000 år har jødene hatt en dokumentert tilstedeværelse i området som i dag utgjør Israel og de palestinske områdene. Arkeologiske funn i Jerusalem, Davidsbyen, Hebron, Silo, og langs hele Judeas fjellandskap gir en uavbrutt fortelling om jødisk bosetning, kultur og tro. Inskripsjoner, tempelmodeller, mynter med hebraiske skrifttegn og skriftruller bekrefter Bibelens historiske bakteppe. Kilder fra assyrere, babylonere, grekere og romere omtaler jødene som urfolk i dette området.

Jødisk nærvær hele tiden

Selv etter ødeleggelsen av tempelet i år 70 e. Kr. og eksilet som fulgte, fantes det jødiske samfunn i landet. Byer som Jerusalem, Tiberias og Safed har hatt kontinuerlig jødisk nærvær gjennom hele historien.

Internasjonale erklæringer – som Balfour-erklæringen i 1917 og San Remo-resolusjonen i 1920 – anerkjente også jødenes historiske rett til et nasjonalt hjem i dette området, nettopp basert på deres tusenårige tilknytning.

Palestinsk identitet – nyere enn man tror

Begrepet “palestinsk folk” fikk ikke noe definert politisk eller nasjonalt innhold før på 1960-tallet. Det var først under Yassir Arafats ledelse at PLO ble talerør for en samlet palestinsk identitet med krav om nasjonal selvbestemmelse. Dette betyr ikke at det ikke fantes arabisk bosetning i området tidligere, men at ideen om et eget “palestinsk folk” som enhetlig nasjon er et relativt nytt fenomen.

Før dette ble termen “palestinere” brukt om alle som bodde i området – både jøder og arabere – under det britiske mandatet. Den nåværende identiteten er dermed et resultat av moderne politisk utvikling, ikke en gammel historisk kontinuitet.

Filisterne – uten forbindelse til dagens palestinere

Noen forsøker å trekke en linje fra dagens palestinere til de bibelske filisterne, som opprinnelig kom fra Egeerhavet og bosatte seg langs kysten rundt 1200 f.Kr. Men filisterne forsvant som folk flere hundre år før Kristus. Deres språk, kultur og genetiske linje er utdødd. Det finnes ingen som helst arkeologisk, genetisk eller historisk forbindelse mellom disse og dagens palestinere.

At romerne etter det jødiske opprøret i år 135 e.Kr. døpte området “Syria Palaestina” var et forsøk på å utslette jødisk tilknytning – ikke å gi legitimitet til noe filisterfolk. Navnet “Palestina” ble senere brukt geografisk – ikke etnisk.

“Rett til å vende hjem” – et omvendt narrativ

Kravet om at millioner av etterkommere av arabiske flyktninger skal ha “rett til å vende hjem” til et land de aldri har bodd i, bygger på en historisk omskriving. Det forutsetter at disse har en urgammel rett til området, samtidig som jøders dokumenterte rett over flere tusen år ignoreres eller benektes.

Å likestille moderne palestinere med et utdødd folk som filisterne – og derfra trekke konklusjonen at de “hører hjemme” i Israel – er ikke bare historisk feil. Det er et politisk grep som undergraver både historieforskning og jødisk urfolksstatus.

Kilder:

• Britannica.com, “United Nations Partition Plan” (11.07.2024)
• Jewish Virtual Library, “Philistines and Modern Palestinians” (10.07.2024)
• UNISPAL, “General Assembly Resolution 181” (29.11.1947)
• Greek Reporter, “Are Palestinians Descended From the Philistines?” (09.10.2023)
• Times of Israel, “Arafat and the False Palestinian Narrative” (2022)
• Wikipedia.org, “Philistines” / “Palestinians” / “Yasser Arafat”