Israel anklages for «folkemord» og «apartheid» – men hva sier egentlig fakta?

I etterkant av 7. oktober-massakren har en rekke begreper blitt brukt mot Israel i den offentlige samtalen: folkemord, etnisk rensing, apartheid, sult som våpen og krigsforbrytelser. Disse ordene bærer stor tyngde i folkeretten, men hva betyr de egentlig – og brukes de korrekt i beskrivelsen av Israels krig mot Hamas?
Dette spørsmålet belyses i en ny artikkel fra jFeed (8. juli), som gjennomgår hvordan mange av de mest brukte anklagene mot Israel er i strid med både fakta og juridiske definisjoner.

Ingen bevis for folkemord
FN definerer folkemord som en målrettet handling for å utslette en folkegruppe, helt eller delvis. Selv om Israel har påført stor skade i Gaza, peker jFeed på at intensjonen bak handlingene er sentral. Israels mål er å beseire Hamas, en terrororganisasjon som begikk massakrer på sivile 7. oktober – dets mål er ikke å utslette det palestinske folket (jFeed, 8. juli).
Ifølge IDF er målene i Gaza militære: underjordiske tunneler, våpenlagre og kommandosentre. Tapene blant sivile er dypt tragiske, men ikke bevis på folkemord. Jødisk historie gjør Israel særlig varsomme med å bruke denne betegnelsen lettvint, og flere juridiske eksperter har advart mot misbruk av begrepet i politisk aktivisme.

Etnisk rensing krever fordrivelse – ikke kamp mot væpnede grupper
Begrepet etnisk rensing brukes ofte om Israels krigføring i Gaza. Men for at det skal ha juridisk gyldighet, kreves det en systematisk politikk for å fordrive sivilbefolkningen. jFeed viser til at Israel tvert imot har oppfordret sivile til å evakuere, varslet om angrep på forhånd, og bedt dem holde seg unna Hamas-posisjoner.Dette står i kontrast til Hamas’ egne handlinger, som ifølge både Henry Jackson Society og IDF både bruker sivile som menneskelige skjold og aktivt motarbeider evakuering.

Bruken av begrepet apartheid er misvisende
Flere organisasjoner har anklaget Israel for apartheid. Men dette begrepet har en klar definisjon i Roma-statuttet, som refererer til systematisk undertrykking og dominans av én rase over en annen. Israelske arabere har fulle statsborgerrettigheter, stemmerett og representasjon i nasjonalforsamlingen.
Gaza, som har vært styrt av Hamas siden 2006, har ikke israelsk bosetning eller kontroll i det daglige. Selv om situasjonen på Vestbredden er mer kompleks, peker jFeed på at krig og sikkerhetsmessige tiltak ikke er det samme som institusjonalisert rasediskriminering (jFeed, 8. juli).

Sult som våpen – en alvorlig, men urimelig anklage
Et annet begrep som brukes er at Israel sulter befolkningen i Gaza, og bruker dette som et våpen i krigen. jFeed påpeker at både Egypt og Israel har kontrollert grensene til Gaza, og at humanitær hjelp jevnlig sendes inn – ofte under stor risiko. Det finnes ingen bevis for at sult er brukt som strategisk virkemiddel, noe som må kunne påvises for at det skal være en krigsforbrytelse.

Krigsforbrytelser må vurderes ut fra sammenhengen
Anklager om krigsforbrytelser dukker ofte opp i mediedekningen. Disse må vurderes opp mot om partene aktivt angriper sivile mål, overser forholdsmessighet eller bruker forbudte våpen. Israel hevder at deres angrep retter seg mot Hamas og at de tar forholdsregler for å unngå sivile tap – i motsetning til Hamas, som med vilje angriper sivile og skyter raketter fra tett befolkede områder.

Begrepsbruken må være presis
Språk har makt. Når begreper som «folkemord» og «apartheid» brukes feilaktig, bidrar det til å demonisere Israel i den internasjonale opinionen, uten å tilføre forståelse. Som jFeed uttrykker det, blir disse begrepene «våpen i informasjonskrigen» og reduserer muligheten for nyanserte analyser og meningsfull dialog.

Kilder:
– jFeed, 8. juli 2025
– IDF-pressemelding, 7. juli 2025
– Roma-statuttet art. 7 og 8
– FN-konvensjonen om folkemord, 1948
– Associated Press (6. juli), Reuters (5. juli)