Israel ble ikke skapt av FN
Israels uavhengigetserklæring i 1948 er dannelsen av staten Israel, ikke en anbefaling fra FN-systemet, forteller Natasha Hausdorff. Foto: Arkiv
Den britiske advokaten Natasha Hausdorff i UK Lawyers for Israel utfører en grundig faktasjekk av de historiske og juridiske forutsetningene for Israels statsdannelse. Ifølge folkeretten er statsdannelse basert på faktiske kriterier som befolkning, territorium, myndighet og evne til å føre relasjoner med andre stater. FNs rolle er å anerkjenne og eventuelt gi medlemskap til stater som allerede eksisterer, ikke å «opprette» dem. Eksempler som Sør-Sudan viser at FN kan være involvert i prosesser, men ikke som selve opphavsmakten til en stat.
Delingsplanen fra 1947 var ikke juridisk bindende
FNs generalforsamlings resolusjon 181, den såkalte delingsplanen, var en anbefaling – ikke en bindende beslutning. Den ble akseptert av jødiske ledere, men avvist av arabiske stater og palestinske arabere. Avvisningen førte til at planen aldri ble gjennomført. Balfour-erklæringen (1917) og San Remo-resolusjonen (1920) var viktige i oppbyggingen av det internasjonale mandatet for et jødisk nasjonalt hjem. Likevel var det Israels uavhengighetserklæring i 1948 som formelt markerte statsdannelsen, basert på jødefolkets historiske tilknytning og rett til selvbestemmelse. Uavhengighetserklæringen er Israels fødselsattest. 14. mai 1948 erklærte Israel sin uavhengighet. Dokumentet la vekt på naturlige rettigheter og historisk tilknytning, og viste til internasjonale beslutninger som kontekst, ikke som tillatelser. Anerkjennelse fra andre stater, samt effektiv myndighetsutøvelse, befestet statens eksistens.
Hovedsakelig politiske vedtak i FN
Kun FNs sikkerhetsrådsresolusjoner vedtatt under kapittel 7 i FN-pakten er juridisk bindende på medlemslandene. Generalforsamlingsresolusjoner er politiske anbefalinger uten rettslig tvangskraft. Prinsippet uti possidetis juris tilsier at nye stater overtar grensene til forutgående administrative enheter. Noen folkerettsjurister hevder dette innebærer at Israel kunne arve grensene fra det britiske mandatet. Andre peker på at Israels uavhengighetserklæring ikke spesifiserte grenser, og at situasjonen er komplisert av kriger og våpenhvilelinjer.
Kilder:
- FN-dokumenter, 14. mai 1948
- Montevideo-konvensjonen, 26. desember 1933
- San Remo-resolusjonen, 25. april 1920
- Balfour-erklæringen, 2. november 1917
