Jødisk historie som motgift til antisemittisme
En kronikk i Wall Street Journal argumenterer for at økende antisemittisme og antisionisme best møtes ved å løfte fram den jødiske sivilisasjonen. Bilde: Unsplash.com
En kronikk i Wall Street Journal argumenterer for at økende antisemittisme og antisionisme best møtes ved å løfte fram den jødiske sivilisasjonens idéarv og historie. Forfatteren Eric Cohen, leder for Tikvah Fund, hevder at kampen mot hat ikke kan vinnes med slagord alene, men krever en storstilt satsing på undervisning, forskning og formidling om jødisk historie og idéverden.
Kronikkens hovedpoeng
Cohen fremholder tre linjer. For det første at antisemittisme og antisionisme forsterkes når kunnskapen om jødenes historie forvitrer. For det andre at slaget om holdninger står i skolene, på skolens område og i offentligheten der begreper og fortellinger formes. For det tredje at varige mottiltak må være positive og kulturbyggende, ved å feire jødisk sivilisasjon og gjøre dens tekster og ideer til del av den bredere vestlige kanonen. Han viser blant annet til tenkeren Milton Himmelfarb, som vektla betydningen av å lese jødisk historie riktig for å forstå moderne politikk og hat mot jøder.
Offentlig støtte til kunnskap
USAs kulturmyndighet National Endowment for the Humanities har tildelt Tikvah Fund den største enkeltsummen i etatens historie for et treårig prosjekt om jødisk sivilisasjon. Midlene skal gå til læreplan for ungdomstrinn og videregående, lærerutdanning og skolepartnerskap, utvidede elevprogrammer, universitetskurs i jødiske humaniora, offentlige arrangementer om antisemittisme, en serie forskningsbøker om jødisk motstandskraft i amerikansk og vestlig historie, samt et stipendprogram for unge journalister.
Hvorfor tilnærmingen kan virke
Ifølge Cohen trives antisemittiske forestillinger når jødenes idéarv reduseres til karikatur eller taushet. Når elever leser hebraisk bibel, Talmud og moderne jødiske forfattere, og når de lærer om jødisk innflytelse på frihetstenkning og amerikansk republikkanisme, endres rammen for debatten om Israel og jøder. Kunnskap gjør det vanskeligere å misbruke begreper og lettere å skille legitim kritikk fra klassiske konspirasjoner.
Mulige innvendinger
Skeptikere kan hevde at en slik satsing risikerer å politisere humaniora. Kronikken svarer at alternativet allerede er politisering gjennom slagord og aktivisme som skyver kunnskap til side. En bredt anlagt sivilisasjonslære beskrives som et dannelsesprosjekt, ikke som et partipolitisk program.
Hva som står på spill
Cohen argumenterer for at kampen mot antisemittisme må vinnes der verdier og referanser skapes. Å lære jødisk historie er ikke identitetspolitikk, men borgerdannelse. Når offentligheten kjenner den jødiske sivilisasjonens kilder og bidrag, svekkes rommet for demonisering, og samtalen om Israel kan forankres i fakta og historisk forståelse.
Kilder:
- Wall Street Journal, 24. september 2025
- National Endowment for the Humanities, 15. september 2025
