Manipulerte bilder fra Gaza – hvorfor norske medier tier
Dette er et KI-generert bilde basert på innholdet i saken. Veldig passende for en sak med et bilde som er tatt for å skape et narrativ, synes du ikke? Foto: Ideogram.ai
Nylig avslørte den tyske storavisen Süddeutsche Zeitung i samarbeid med israelske Ynet at flere bilder som skal vise sult i Gaza, er iscenesatt. Bildene viser angivelig sivile i hjelpekø, men vitner forteller at enkelte fotografer har instruert barn til å holde tomme gryter og posere foran kamera. Fotografene er knyttet til nyhetsbyråer som dekker konflikten på Gazastripen.
Saken illustrerer en bredere utfordring: Når bilder eller tall fra Gaza manipuleres eller presenteres uten kontekst, blir de sjelden etterprøvd av norske medier – selv når avsløringer finnes i internasjonal presse.
Avsløringen: Ikke hjelpekø – bare posering
Den konkrete saken handler om et bilde som viser flere barn med tomme gryter og kjeler, fremstilt som om de sto i matkø i Gaza. Bildet gikk viralt i europeiske medier og ble brukt som eksempel på hungersnød. Etterforskning fra Süddeutsche Zeitung avdekket at barna ikke sto i noen reell hjelpekø, men at situasjonen ble arrangert for kamera. Vitner bekreftet at bildet ble iscenesatt, og at det ikke ble delt ut mat på stedet.
Bildet ble blant annet formidlet via det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Fotografen bak bildet skal i tillegg ha publisert sterke anti-israelske ytringer og voldsfremmende innhold i sosiale medier.
Tausheten i norsk presse
Verken NRK, Aftenposten eller VG har så langt omtalt avsløringen. Tvert imot har norske redaksjoner brukt lignende bilder i flere saker om sult og humanitær krise i Gaza – uten å gi leserne kritisk informasjon om bildenes opprinnelse eller mulige iscenesettelse.
Aftenposten publiserte minst tre artikler mellom april og juli 2025 med sterke bilder av underernæring: 13. april brukte de et bilde fra Jabaliya for å illustrere matmangel. 3. juni viste de bilde av «Hana (3)» på sykehus. 4. august publiserte de bilder av en underernært jente og en liten gutt i matkø.
VG publiserte minst to tilsvarende saker: 6. mai publiserte de en video fra Khan Younis med barn i matkø. 25. juli publiserte de bildet av den underernærte gutten Muhammad, som vakte internasjonal oppmerksomhet.
Ingen av disse sakene inneholder informasjon om muligheten for manipulasjon, eller om de strenge forholdene journalister i Gaza jobber under. Dette reiser spørsmål om selektiv dekning og fravær av kildekritikk.
Ukritisk bruk av tall fra Hamas
Et lignende mønster gjelder statistikk og påstander fra Gazas helsemyndigheter – som er under Hamas’ kontroll. Norske medier videreformidler disse tallene nærmest ukritisk. De brukes som om de er verifiserbare og nøytrale, uten å opplyse at det ikke finnes uavhengige instanser som kan bekrefte dem.
Dette gjelder blant annet oppgitte tall på drepte barn og sivile. FN har tidligere erkjent å ha videreformidlet slike tall, som senere viste seg å være betydelig overdrevet.
Mindre pressefrihet enn i Nord-Korea
Gazastripen er et av verdens farligste steder å være journalist. Ifølge Freedom House har området i 2025 lavere pressefrihet enn Nord-Korea. Hamas kontrollerer all informasjon som slippes ut, og både palestinske og utenlandske journalister risikerer trusler, arrestasjoner og vold dersom de rapporterer kritisk.
Dette gjør det vanskelig å stole på informasjon, tall og bilder fra området uten uavhengig etterprøving. Likevel nevner ikke norske medier disse forholdene når de presenterer stoff fra Gaza.
Kilder:
- Ynetnews, 6. august 2025
- Süddeutsche Zeitung, 5. august 2025
- Freedom House: Freedom in the World 2025
- Aftenposten: 13. april, 5. juni, 3. august 2025
- VG: 6. mai, 25. juli 2025
