Nadav Lapid: – Hvis jeg ikke var israeler, ville jeg kanskje ikke vist filmene mine her
Regissør Nadav Lapid. Foto: Wikipedia
Den israelske filmskaperen Nadav Lapid, kjent for prisvinnende filmer som Synonyms og Ahed’s Knee, sier i et intervju med Haaretz at han kanskje ikke ville vist filmene sine i Israel – dersom han ikke selv var israelsk statsborger.
Mellom kunst og tilhørighet
Lapid beskriver et dypt spenn mellom sin rolle som israelsk borger og sin identitet som kunstner. Han sier han ikke primært ser seg selv som politisk filmskaper, men erkjenner at nasjonal tilhørighet tvinger ham til å forholde seg til Israel som scene for sitt arbeid.
– Hvis jeg ikke var israelsk filmskaper, ville jeg kanskje ikke vist filmene mine her, sier Lapid.
Samtidig legger han til at det å være israeler gjør det umulig å ignorere virkeligheten rundt seg – og det former hvordan han forteller sine historier.
Filmen «Yes» og konflikten i identiteten
I sin nyeste film, Yes, forsøker Lapid å fange det han kaller «den kognitive dissonansen» i israelsk samfunn etter 7. oktober 2023. Hovedpersonen, som kun kalles «Y», beveger seg gjennom et Jerusalem i oppløsning, både fysisk og moralsk.
Filmen inneholder referanser til politisk likegyldighet, fornektelse og eksistensiell uro. Lapid omtaler det som en film laget av «en som elsker sitt land så sterkt at han ikke kan overse dens svakheter».
– Folk legger mye arbeid i å ikke se. Jeg ser en enorm blindhet i Israel, sier han.
Reaksjoner og internasjonal mottakelse
Lapid har tidligere fått både ros og kritikk for å rette søkelys mot det israelske samfunnet i internasjonale sammenhenger. Under filmfestivalen i Cannes i 2021 kritiserte han åpent israelsk politikk, noe som førte til debatt hjemme i Israel.
Hans kunstneriske stil, som blander det symbolske og det direkte, gjør ham til en tydelig stemme i israelsk film – men også til en kontroversiell skikkelse.
Nadav Lapid er en prisvinnende regissør. Han har blant annet vunnet Gullbjørnen. Foto: Wikipedia
Kunstnerisk frihet under press
Lapids refleksjoner føyer seg inn i en større diskusjon om kunstnerisk frihet i Israel. Flere regissører, forfattere og musikere har de siste årene uttrykt bekymring for politisk press, offentlig støtteordninger og boikottkampanjer.
Lapid hevder at det kun finnes ett hellig sted for ham: filmens lerret. – Jeg kan til og med ofre mine idealer for lerretet, sier han.
Kilder:
- Haaretz, 24. juli 2025
- Films in Frame, 7. juli 2025
