Ondskapens akse

Et bilde sier mer enn tusen løgner. 

Et gammelt svart-hvitt bilde viser Adolf Hitler i møte med en arabisk leder. Bildet er historisk korrekt, men nesten ukjent i offentlig debatt – og likevel avgjørende for å forstå røttene til det palestinske nasjonalistiske prosjektet. Mannen på bildet er Hajj Amin al-Husayni, stormuftien av Jerusalem – og en erklært nazistisk alliert.

I en ny video publisert av den israelske kommentatoren Eitan Chitayat, løftes denne ukjente historien frem:

“Det har aldri handlet om land. Det har alltid handlet om et patologisk hat mot jødene.”

Men dette er ikke bare hans påstand. Den bekreftes også i tyske propagandanyhetsfilmer fra andre verdenskrig – og i offisielle transkripsjoner fra United States Holocaust Memorial Museum (USHMM).

Møtet i Berlin – et forræderisk fellesskap
Den 28. november 1941 møtte Hajj Amin al-Husayni Adolf Hitler i Reichskanzlei i Berlin. I følge USHMM ba muftien om en formell avtale der Tyskland skulle:

1. Ikke okkupere arabisk land
2. Anerkjenne arabisk uavhengighet
3. Støtte “fjerningen” av det jødiske hjemlandet i Palestina

Hitlers svar var iskaldt og tydelig. Han forsikret at kampen mot jødenes tilstedeværelse i Palestina var del av den større kampen mot jødedommen. Han lovte al-Husayni at når tyske styrker nærmet seg Midtøsten, ville Tyskland gi sin støtte til arabisk opprør – forutsatt at al-Husayni tok ansvar for å “utløse den arabiske aksjonen han i hemmelighet hadde forberedt” (USHMM-transkripsjon, videoarkiv).

“Tysklands eneste mål i regionen,” sa Hitler, “er utryddelsen av jødene som lever under britisk beskyttelse.”

Massakrene før staten Israel
Dette samarbeidet var ingen diplomatisk tilfeldighet. Allerede før møtet med Hitler hadde al-Husayni deltatt i flere pogromer mot jøder i Palestina og Irak. I 1941 var han medansvarlig for Farhud-massakren i Bagdad, hvor hundrevis av jøder ble drept, voldtatt eller ranet. Yad Vashem beskriver dette som “en forsmak på Holocaust i Midtøsten”.

Fra Mufti til mentor for Arafat
Etter krigen flyktet al-Husayni til Egypt, hvor han ble en nøkkelfigur i Det muslimske brorskap, en islamistisk bevegelse som senere skulle gi opphav til Hamas. Han ble også mentor for Yasser Arafat – hans nevø – og Mahmoud Abbas, nåværende president for de palestinske selvstyremyndighetene (PA)..

Ifølge historiker Efraim Karsh, overførte al-Husayni både sin ideologi og sin taktikk til Arafat, og la dermed grunnlaget for det moderne palestinske prosjektet, ikke som en frihetskamp, men som en ideologisk krig mot jødenes eksistens.

Et prosjekt født i hat
Dette er kjernen i Chitayats virale video:

“Kampen vi ser i dag begynte med Hitler og al-Husayni. Og den fortsetter – ikke som en kamp om grenser, men som en kamp mot jødenes rett til å eksistere.”

I 1977 sa Arafat selv i et intervju med nederlandske Trouw:

“Det palestinske folk eksisterer ikke. Å skape en palestinsk stat er bare et middel for å fortsette kampen mot Israel.”

Historien som ble ignorert
At stormuftien av Jerusalem ledet en SS-divisjon på Balkan og planla utryddelse av jødene i Midtøsten, er ikke konspirasjonsteori – det er veldokumentert historisk fakta. Alliansen mellom radikal islam og nazisme er en del av fortellingen om Palestina som mange fortsatt vegrer seg for å ta innover seg.

Arafat og al-Husayni: En ideologisk arv i hatets tjeneste

Historikeren Efraim Karsh, professor emeritus ved King’s College London, har viet store deler av sitt forfatterskap til å analysere den ideologiske utviklingen bak den palestinske nasjonalismen. I sin bok Arafat’s War: The Man and His Battle for Israeli Conquest beskriver Karsh hvordan Yasser Arafat ikke bare arvet rollen som palestinsk frontfigur, men også taktikken og ideologien til sin grandonkel og mentor, Hajj Amin al-Husayni – stormuftien av Jerusalem.

Ifølge Karsh hadde Arafat ingen egentlig plan for et fremtidig palestinsk samfunn. Hans prosjekt var ikke statsbygging, men destruksjon:

“Arafat brukte vold og terror som et politisk verktøy for å opprettholde en ideologisk krig mot Israel,” skriver Karsh.

Dette speiler metoden al-Husayni benyttet: En kombinasjon av hat, propaganda og vold for å fremme sitt mål om jødenes tilintetgjørelse, først i Palestina – og senere gjennom alliansen med Hitler under andre verdenskrig.

Intifadaene var nøye planlagt

Karsh fremhever også at intifadaene – som Arafat hevdet var spontane folkelige opprør – i realiteten var nøye planlagt. Dette var del av en langsiktig strategi for å delegitimere Israel internasjonalt, og undergrave landet demografisk og sikkerhetspolitisk. I tråd med dette skrev Karsh at Arafat benyttet “demografisk subversjon” som taktikk: Å kreve palestinsk «returrett» for millioner av etterkommere som et middel for å ødelegge Israel innenfra.

Denne ideologiske kontinuiteten mellom stormuftien og Arafat er ikke tilfeldigheter. Det handler om en bevisst arv – fra nazisamarbeid og pogromer til selvmordsbombere og propaganda. Det moderne palestinske lederskapet er ikke løsrevet fra sin fortid, men bygget på den.

Kampen for frihet
Kampen mot nazismen endte ikke i 1945. Når Hamas og andre islamistiske bevegelser roper etter jødenes utslettelse, hører vi fortsatt ekkoet fra Berlin 1941. Verdenssamfunnet kan ikke fortsette å ignorere denne arven. Som Chitayat sier:

“Den kampen vi står i dag er mot jihadisme – for frihetens skyld.”

Referanser:

• United States Holocaust Memorial Museum: “Hajj Amin al-Husayni meets Hitler” (video og transkripsjon)
• Yad Vashem: The Farhud Pogrom of 1941
• Jeffrey Herf: Nazi Propaganda for the Arab World
• Efraim Karsh: Palestine Betrayed
• Simon Wiesenthal Center: al-Husayni og SS
• Arafat-intervju, Trouw, 1977
• Efraim Karsh, Arafat’s War: The Man and His Battle for Israeli Conquest (2003)
• Grove Atlantic Press
• United States Holocaust Memorial Museum
• Wikipedia: Palestinian views on the peace process