Raphael Lemkin og utviklingen av begrepet folkemord

Raphael Lemkin er mannen bak definisjonen folkemord. Foto: The Holocaust Memorial Resource & Education Center of Florida

Raphael Lemkin, en polsk-jødisk jurist, introduserte begrepet «folkemord» (genocide) i 1944. Lemkin ble dypt berørt av folkemordet på armenerne under første verdenskrig og nazistenes utryddelse av jøder under andre verdenskrig. Han mente at eksisterende internasjonale lover ikke tilstrekkelig beskyttet etniske og religiøse grupper mot statlig utryddelse. Lemkin kombinerte det greske ordet genos (folk, rase) med det latinske cide (drepe), og skapte begrepet «genocide».

Koordinert plan for å ødelegge

I boken Axis Rule in Occupied Europe definerte Lemkin folkemord som en «koordinert plan for ulike handlinger som har som mål å ødelegge de essensielle fundamentene for livet til nasjonale grupper». Han understreket at folkemord kan omfatte både fysisk utryddelse og handlinger som undergraver gruppens kulturelle og sosiale strukturer.

Lemkin spilte en sentral rolle i å få begrepet folkemord anerkjent som en internasjonal forbrytelse, og hans arbeid bidro til å inkludere folkemord som en kategori i internasjonal strafferett etter andre verdenskrig. I 1948 ble FN-konvensjonen om forebygging og straff for folkemord vedtatt.

FN og folkemord

I 1948 vedtok FN Konvensjonen om forebygging og straff for folkemord. Konvensjonen definerer folkemord som handlinger begått med intensjon om å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Dette inkluderer drap, alvorlig skade på fysisk eller mental helse, påføring av forhold som medfører fysisk ødeleggelse, og tiltak for å hindre fødsler innen gruppen.

FN-anerkjente folkemord

FN har anerkjent flere hendelser som folkemord, inkludert:

• Holocaust (1941–1945): Nazistenes utryddelse av seks millioner jøder og millioner av andre minoriteter, som romfolk og funksjonshemmede.
• Rwandas folkemord (1994): Omtrent 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept av hutu-ekstremister.
• Bosnia-Hercegovina (1992–1995): Massakren i Srebrenica, hvor over 8 000 bosniakiske menn og gutter ble drept.
• Kambodsja (1975–1979): Khmer Rouge-regimets folkemord, hvor omtrent 1,5 til 2 millioner mennesker ble drept.
• Darfur, Sudan (2003–nåværende): Vold mot ikke-arabiske folkegrupper, inkludert drap og voldtekt, som har ført til hundretusener av dødsfall.

Andre hendelser som kan vurderes som folkemord

Selv om ikke alle er anerkjent som folkemord av FN, er det flere hendelser som har blitt diskutert:

• Anfal-kampanjen (1986–1989): Under Saddam Husseins regime ble kurdiske landsbyer utsatt for kjemiske angrep, massakrer og deportasjoner.
• Assyrisk folkemord (Sayfo, 1915): Under det osmanske imperiet ble anslagsvis 250 000 assyrere drept.
• Holodomor (1932–1933): En sultkatastrofe i Ukraina, forårsaket av Sovjetunionens tvangskollektivisering, som førte til millioner av dødsfall.
• Romani-folkemordet (Porajmos, 1933–1945): Nazistenes utryddelse av romfolk, hvor anslagsvis 500 000 romere ble drept.
• Sikh-massakrene (1984): Etter drapet på Indira Gandhi ble tusenvis av sikher drept i India.

Kilder:

• Axis Rule in Occupied Europe – Raphael Lemkin
• UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide
• Facing History: Raphael Lemkin and the Genocide Convention
• Holocaust Education & Archive Research Team (HMREC)
• Wikipedia: Anfal Campaign