Sensasjonell stein bekrefter jødenes historiske tilknytning til Israel

Den såkalte Mesha-steinen fra 840 f.Kr. nevner både Israel, kong Omri, kong David og Israels Gud. Den ble nesten ødelagt – men en vågal flukt reddet innskriften for ettertiden.
Dramatisk funn i Jordan
I 1868 vandret en fransk misjonær blant ruinene av en eldgammel moabittisk by i det som i dag er Jordan. Der oppdaget han en fire fot høy svart basaltstein med en mystisk inskripsjon – senere kjent som Mesha-steinen. Den inneholdt 34 linjer skrevet på det moabittiske språket og var datert til ca. 840 f.Kr.
Kampen om steinen
På 1800-tallet var europeiske forskere opptatt av å finne arkeologiske bevis som kunne støtte Bibelens fortellinger. Tyskland, Storbritannia og Frankrike kjempet om retten til steinen, men lokale beduiner nektet å overgi den. En fransk arkeolog sendte derfor en arabisk medarbeider for å lage en avstøpning i papir-mâché. Da beduinene oppdaget hva han gjorde, angrep de ham. En annen i følget rev da den fortsatt våte avstøpningen løs fra steinen og flyktet til hest – mens de kastet spyd etter ham.
Det var en dramatisk redningsaksjon, men helt nødvendig. Kort tid etter ble steinen nemlig knust i flere biter og spredt. Heldigvis har arkeologer i ettertid klart å rekonstruere store deler av den. En rekonstruert versjon står i dag i Louvre-museet i Paris.
Hva forteller inskripsjonen?
Mesha-steinen ble reist av kong Mesha av Moab – Israels østlige nabo. Inskripsjonen er hans hyllest til moabittenes gud Kemosj etter seier over Israel. I teksten nevnes kong Omri av Israel – en konge som også omtales i Bibelen, i 1. Kongebok 16 og i 2. Kongebok 3.
Dermed bekrefter steinen to samtidige regenter – én i Israel og én i Moab – som begge omtales i bibelske tekster. Dette gjør steinen til en av de viktigste ikke-bibelske kildene til kongelisten i Det gamle testamentet.
En mulig referanse til Davids hus
En av de mest omdiskuterte delene av steinen finnes i linje 31, som tidligere var vanskelig å tolke på grunn av skade. Flere forskere – som André Lemaire, Israel Finkelstein og Michael Langlois – mener dette er en referanse til “Davids hus”. Hvis tolkningen stemmer, er dette én av de eldste ikke-bibelske referansene til kong David og hans dynasti.
Israel, stammen Gad og Israels Gud
Steinen nevner også “Israel” og muligens stammen “Gad”, én av de tolv israelittiske stammene. I tillegg inneholder den en av de tidligste kjente henvisningene til Israels Gud utenfor Bibelen. Alt dette gir steinen uvurderlig verdi som uavhengig bekreftelse på Israels tidlige historie.
Et kraftfullt vitnesbyrd
Mesha-steinen står som et unikt ikke-jødisk, ikke-religiøst vitnesbyrd om at Israel og det jødiske folket hadde en etablert tilstedeværelse i landet for rundt 3 000 år siden. I en tid der mange forsøker å benekte denne historiske tilknytningen, gir steinen sterk støtte til Bibelens fortellinger og det jødiske folkets røtter i landet.
Kilder:
– Biblical Archaeology Review, november/desember 1994
– Michael Langlois, “The King, the City and the House of David on the Mesha Stele Reconsidered”, 2018
– Jewish Virtual Library
– Louvre-museet, Paris
