Syria Palaestina – et romersk angrep på jødisk identitet

Kart som viser rikene rundt Israel og Juda. Rikene rundt Israel og Juda er fargekodet:
Fønikia: Brun I Aram Damaskus: Blågrønn I Ammon: Oransje I Moab: Lilla I Edom: Gul I Filisterland (Filistia): Rød. Kartet viser regionen slik den så ut på 800-tallet f.Kr. Foto: wikimedia.org

Etter det jødiske Bar Kokhba-opprøret valgte romerne å omdøpe Judaea til Syria Palaestina. Det var et målrettet tiltak for å fjerne jødenes historiske tilknytning til landet og utslette håpet om en gjenreist jødisk stat.

Navneendringen som direkte straff etter opprøret

Bar Kokhba-opprøret mellom år 132 og 136 var det tredje store jødiske opprøret mot romersk styre. Lederen, Simon bar Kokhba, ble omtalt av mange som Messias og tok tittelen «prins av Israel». Ifølge den romerske historikeren Dio Cassius ble over 580 000 jøder drept, og tusenvis ble solgt som slaver. Byer og landsbyer ble ødelagt.

Som følge av dette omdøpte keiser Hadrian hele provinsen fra Judaea til Syria Palaestina. Formålet var å fjerne jødenes symbolske og historiske eierskap til landet og forhindre fremtidige opprør.

Historikere: Første eksempel på navnepolitikk som straff

Navneskiftet var ikke en tilfeldighet. Flere moderne historikere betegner det som en tidlig form for identitetspolitikk brukt som straff. Den israelske arkeologen Dan Bahat uttalte at målet var å «viske ut jødenes historiske rettigheter». Professor H.H. Ben-Sasson mente det var et forsøk på å bryte jødenes bånd til landet.

Historikeren Adrian Goldsworthy har påpekt at dette er eneste gang i romersk historie at navnet på en provins ble endret som en direkte reaksjon på opprør.

Jerusalem ble gjort til en hedensk koloni

Hadrian beordret at Jerusalem skulle gjenoppbygges som en romersk koloni under navnet Aelia Capitolina. Et tempel til guden Jupiter ble reist på tempelplassen, og jøder ble forbudt å bosette seg i byen.

Jødisk liv fortsatte i Galilea, hvor rabbinere utviklet det som i dag kalles Jerusalem-talmud. Byen Tiberias ble et nytt åndelig sentrum i en tid uten nasjonal suverenitet.

Navnet Palestina levde videre – som et romersk påfunn

Navnet Palestina, som stammer fra filisterne, ble brukt i greske og romerske kilder, men var aldri et navn jødene selv brukte om landet. Først under Hadrian ble det offisielt brukt som navn på hele området.

Under det britiske mandatet etter første verdenskrig ble navnet gjenopptatt, og området ble administrert under navnet Palestina. Den engelskspråklige sionistiske avisen The Palestine Post ble etablert i 1932. Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 ble navnet endret til The Jerusalem Post i 1950, som en markering av at landet igjen var i jødenes hender.

Langsiktige konsekvenser

Navneendringen fra Judaea til Syria Palaestina fikk dype konsekvenser. Det etablerte en tradisjon hvor jødenes historiske bånd til landet ble fornektet eller omskrevet. Dette navnet, opprinnelig brukt som straff, har blitt videreført i moderne tid og brukes fortsatt politisk for å utfordre Israels legitimitet.

Kilder:

– Dio Cassius, Roman History, bok 69
– Jewish Virtual Library, «Bar Kokhba Revolt», publisert 10. mai 2022
– Encyclopaedia Britannica, oppslagsord «Syria Palaestina», 2023
– Haaretz, intervju med Dan Bahat, 12. april 2015
– H.H. Ben-Sasson (red.), A History of the Jewish People, Harvard University Press, 1976
– BBC History Magazine, oktober 2020
– Israel Antiquities Authority, arkeologisk rapport om Aelia Capitolina, 15. august 2021
– Jewish Encyclopedia, oppslagsord «Jerusalem Talmud», 2023
– The Jerusalem Post, jubileumsartikkel, 14. januar 2023